Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening.

Er du av den oppfatning at det å leve vegansk er radikalt? Det finnes noe som er enda mer "sært", nemlig å leve som fruktarianer!

Innenfor den vegetariske "kostholdsskalaen", ligger nok fruktarismen lengst ut til siden. For tenk å leve på frukt som hovednæringsmiddel, morgen, middag og kveld!

En vanlig "dødelig" veggis vil kanskje lure på om et slikt kosthold kan forsvares ernæringsmessig. Ifølge fruktarianerene selv, er deres kosthold det mest ideelle for mennesket.

De tar utgangspunkt i at mat i naturlig form, altså ubehandlet og "levende" føde, er det vi alle burde spise. All varmebehandlet og industrielt bearbeidet mat betraktes som mindreverdig, fordi matens livskraft og den naturlige sammensetningen av næringsstoffer forringes i prosessen. Dermed kan ikke kroppen fullt ut nyttiggjøre seg av maten.

Som regel blander vi andre flere grønnsaker sammen for å få en god smaksopplevelse. Kanskje heller vi også en dressing over, for at måltidet ikke bare skal være sunt, men også godt. Frukt, derimot, smaker fortreffelig uten tilsetninger av noe slag. Det er rett og slett en ubetinget nytelse, seg selv nok!

Helt instinktivt liker alle mennesker frukt. Frukt tilfører oss de næringsstoffene vi trenger og i riktige proposjoner.

Fruktarianerne ser på legemet som en visdomsbærer, med en utrolig evne til å helbrede seg selv, hvis vi ved vår livsstil gir den muligheten til det. Ved å spise frukt vil kroppen utnytte fruktens rensende virkning. Siden utnyttelsen av næringsstoffene i frukten er mer fullstendig enn i annen mat, vil matmengden vi behøver for å opprettholde en stabil vekt og god helse være mindre enn ved et annet kosthold.

Motivene for å være fruktarianer er mange. De fleste mener det er etisk uforsvarlig å avbryte en vekst's livssyklus. Som en konsekvens av denne tankemåten spiser man vekstenes egen frukt, slik som vanlige frukter og bær, og grønnsaksfrukter som avocado, tomat, agurk, gresskar, squash o.l.

Hva så med korn og kornprodukter? Er ikke egentlig kornet "frukten" på kornakset? Korn spises kun "levende" av fuglene i åkeren. Det kornet vi spiser, er derimot tørket og industrielt behandlet. Enkelte fruktarianere spiser allikevel korn, men da helst i hel og spiret tilstand. Fruktarianerne tar med stor takknemlighet imot plantenes gaver i den form de forekommer i naturen.

Hvorfor kutter mange av fruktarianerne ut grønnsakene? Sammenliknet med frukt, tar grønnsakene lenger tid å fordøye. Dermed bruker de mer energi i fordøyelsesprosessen.

Det bør påpekes at overgangen fra et "normalt" vegetarkosthold til fruktarisme bør skje gradvis, og over lang tid. Man spiser stadig mer frukt og mindre grønnsaker og korn, og man reduserer antallet varme måltider. Man øker fettinntaket fra nøtter, frø, fete frukter o.l., mens man reduserer mengden smør, margarin og oljer.

Mange vil merke at vekten minker eller øker, avhengig av ens tidligere kroppsvekt. Også sinnet bør ta del i prosessen. Å være fruktarianer er så mye mer enn bare å spise frukt. Det er en livsstil, en vei til et samfunn i fred og harmoni, et samfunn uten lidelse. Ved å være fruktarianer, renser man sitt eget sinn og legeme, og omverdenen, Moder Jord.

Slik den vegetariske "kostholdsskalaen" er mangfoldig, finnes det mange grader av fruktarisme. Det vanligste er å spise 50-70% frukt og bær. Som tilskudd brukes noen grønnsaker. Noen bruker bønner, men disse spires, i stedet for å kokes. Tørket frukt og nøtter bløtlegges før spising, eller de spires. Fruktjuice lager man selv, men vann brukes som tørstedrikk nr. 1.

Vi andre tenker sjelden på hvilke frukter vi blander sammen i et måltid, men dette er svært viktig for fruktarianerne. Mandler, nøtter og frø skal for eksempel passe bra sammen med sitrusfrukt, men ikke til banan, fiken og dadler. Banan og appelsin er heller ikke heldig i samme måltid.

En svensk fruktarianer har listet opp noen større og mindre fordeler ved å spise fruktarkost:

• God fordøyelse og stabil kroppsvekt.
• Ressursvennlighet.
• Alle næringsstoffene er intakte (forutsatt at du spiser økologisk).
• Lite avfall i form av innpakning o.l. Alle rester kan komposteres.
• Rask tilberedning (fra skapet til munnen!)
• Mindre oppvask og strøm til matlagingen.
• ...Samt alle de andre fordelene ved et vegetarisk kosthold.

Først publisert i Vegetarnytt, sommeren 1995.

Denne teksten inngår i Norsk Vegetarforenings faktabase, som består av artikler og faktaark. Flere informative tekster finnes i Vegetarnytt, på andre nettsteder og i bøker om vegetarisme. Mer subjektive ytringer finner du i forumet.