Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening.

Det er ingen hemmelighet at Mohandas Karamchand Gandhi, den indiske ikkevoldsaktivisten, var vegetarianer. Mindre kjent er kanskje hvor viktig det var for ham. Gandhi så på vegetarismen som en viktig del av livsstilen sin. Han så det i sammenheng med brahmacharya, en dyd av sjølkontroll og avholdenhet (spesielt seksuelt), som han regnet som den viktigste dyden.

Gandhis ungdomsopprør

Interessen for vegetarisme gikk så langt at Gandhi da han studerte i Storbritannia ble aktiv i Londons vegetariske selskap. Her fikk han både verv og venner, og, ikke minst: kjennskap til Londons vegetariske spisesteder. Den aller første tida i London gikk Gandhi gatelangs med tom mage. For spise kjøtt ville han ikke, da ville han heller gå sulten fra bordet.

Interessen for vegetarisme gikk så langt at Gandhi da han studerte i Storbritannia ble aktiv i Londons vegetariske selskap. Her fikk han både verv og venner, og, ikke minst: kjennskap til Londons vegetariske spisesteder. Den aller første tida i London gikk Gandhi gatelangs med tom mage. For spise kjøtt ville han ikke, da ville han heller gå sulten fra bordet.

Slik var det ikke noen år tidligere, da Gandhi var i begynnelsen av tenåra hjemme i India. I sjølbiografien "My Experiments With Truth" beskriver Gandhi hvordan han lot seg lokke av en kamerat (som det skulle vise seg at hadde dårlig innflytelse på ham, skriver han) til å spise kjøtt. Kameraten fortalte at de som spise kjøtt fikk mye større muskler enn de som ikke gjorde det, og at kjøtt smakte godt. Det endte med at Gandhi, kanskje som et ungdomsopprør mot de voksnes normer, spiste kjøtt en fem-seks ganger. Hver gang i skjul.

Etterpå, skriver Gandhi, forsto han at det var galt å spise kjøtt. Fram til episodene med kjøttspising hadde han bare vært vegetarianer fordi kulturen rundt ham var vegetarisk, han hadde ikke ment noe med det, og ikke hatt noe bevisst forhold til det. Først som voksen ble Gandhi en vegetarianer ikke bare i gjerninger, men også i tanker og ord. Beskrivelsene av omgivelsenes syn på kjøttspising sier forresten noe om hvor sterkt vegetarismen kan stå i retninger innen hinduismen (men ikke alle retninger er like absolutte, ihvertfall ikke i praksis).

Religiøs og etisk begrunnelse

Gandhi hadde ikke én begrunnelse for vegetarisme, men flere. Flere av dem må tas i betraktning om Gandhis noe sammensatte tanker om mat skal tre fram for oss som forståelige. Begrunnelsene kan noe forenklet deles i en religiøs og en etisk begrunnelse.

Gandhi var svært tolerant i religiøs sammenheng. Han snakket om at det var mange veier opp til det samme fjellet, og at alt som kreves for at en skal ha en gudstro er at en tror på et prinsipp, "kler det med liv" og kaller det Gud. Han kunne plukke et synspunkt fra jainismen og et annet fra Bibelens bergpreken ("elsk dine fiender"). Likevel var han først og fremst en hindu. Dette kommer antagelig klarere fram i levesettet hans enn i talene hans. Flere av reglene som Gandhi fulgte i matveien begrunnet han utelukkende med at religionen hans sa at slik skulle det være, om han i det hele tatt argumenterte for dem. Det synes som om han mente at de ikke trengte noen annen begrunnelse.

Gandhi hadde ikke én begrunnelse for vegetarisme, men flere. Flere av dem må tas i betraktning om Gandhis noe sammensatte tanker om mat skal tre fram for oss som forståelige. Begrunnelsene kan noe forenklet deles i en religiøs og en etisk begrunnelse.Gandhi var svært tolerant i religiøs sammenheng. Han snakket om at det var mange veier opp til det samme fjellet, og at alt som kreves for at en skal ha en gudstro er at en tror på et prinsipp, "kler det med liv" og kaller det Gud. Han kunne plukke et synspunkt fra jainismen og et annet fra Bibelens bergpreken ("elsk dine fiender"). Likevel var han først og fremst en hindu. Dette kommer antagelig klarere fram i levesettet hans enn i talene hans. Flere av reglene som Gandhi fulgte i matveien begrunnet han utelukkende med at religionen hans sa at slik skulle det være, om han i det hele tatt argumenterte for dem. Det synes som om han mente at de ikke trengte noen annen begrunnelse.

Enkelte av Gandhis matregler kan nok også være resultat av hele livsholdningen hans, av det vi kan kalle gjør-det-selv-forholdet han hadde til sannheten. Han satte Konsekvens og Sannhet meget høyt, og de Sanne reglene han utforma hadde krav på å bli fulgt. Konsekvent.

Og konsekvent var han. En av reglene hans var (i voksen alder) at han ikke skulle innta mer enn fem (5) forskjellige matvarer hver dag. Denne regelen fulgte han enten han var frisk eller syk. Han regna en medisin som en matvare, så når han var syk var det enda færre næringsrike matvarer han kunne innta. (Mot denne matregelen kan en selvsagt innvende at den strider med idealet om et variert kosthold, et ideal som kan være lurt både helsemessig og økologisk sett.)

Ahimsa

Gandhis filosofiske eller ideologiske begrunnelse for vegetarisme springer ut fra ahimsa-normen. Ahimsa kan noe forenklet oversettes med "total ikkevold", og innebærer at ikke noe levende vesen skal skades på noen måte. Denne normen har riktignok et religiøst opphav (fra ahimsa-budet innen jainismen), men den er som regel begrunnet utover det religiøse grunnlaget. Den forutsetter ikke en religiøs autoritet for å kunne gjøre krav på å være sann eller god.

Gandhis filosofiske eller ideologiske begrunnelse for vegetarisme springer ut fra ahimsa-normen. Ahimsa kan noe forenklet oversettes med "total ikkevold", og innebærer at ikke noe levende vesen skal skades på noen måte. Denne normen har riktignok et religiøst opphav (fra ahimsa-budet innen jainismen), men den er som regel begrunnet utover det religiøse grunnlaget. Den forutsetter ikke en religiøs autoritet for å kunne gjøre krav på å være sann eller god.

Gandhi forklarer ahimsa-normen med at alle levende vesener i bunn og grunn utgjør et fellesskap, og at alle levende vesener er verdifulle. Å ta liv, å skade noen fysisk eller å ville skade noen fysisk, er himsa, vold. Og ikkevold er loven for mennesket, akkurat som vold er loven for dyra, skriver Gandhi.

Konsekvent veganisme

Når Gandhi kommer til det konkrete valget om hva han bør spise og hva han ikke bør spise, blir det med ett noe uklart hva som er begrunnelsen for svaret hans. Han mente for eksempel at det var helt klart at egg er kjøtt. Gandhi var med andre ord veganer, produkter fra dyr var for ham likegodt med kjøtt. Men han begrunner det ikke noe nærmere. Et forhold som tyder på at Gandhis veganisme først og fremst var religiøst orientert, er at hindukulturen han levde i var gjennomført vegansk.

Når Gandhi kommer til det konkrete valget om hva han bør spise og hva han ikke bør spise, blir det med ett noe uklart hva som er begrunnelsen for svaret hans. Han mente for eksempel at det var helt klart at egg er kjøtt. Gandhi var med andre ord veganer, produkter fra dyr var for ham likegodt med kjøtt. Men han begrunner det ikke noe nærmere. Et forhold som tyder på at Gandhis veganisme først og fremst var religiøst orientert, er at hindukulturen han levde i var gjennomført vegansk.

Gandhi var altså veganer på sin hals. En gang han var dødssyk råda legen ham bestemt til å drikke melk, ellers ville han neppe overleve. Gandhi sto først på at han ikke kunne gjøre noe unntak fra matreglene sine, men ble etter mange diskusjoner overtalt til å gjøre et unntak. Han drakk geitemelk til han ble frisk, men som han skriver i sjølbiografien, visste han at det var galt og at han egentlig ikke kunne forsvare det. Gandhi mente at det var visse ting en ikke burde gjøre om en så døde av unnlatelsen.

Det ideelle kostholdet består ifølge Gandhi av nøtter og frukt. Han mente at det egentlig var meninga at dette skulle være menneskets kosthold. I et av sine mange dietteksperimenter klarte Gandhi å leve kun på nøtter og frukt i to uker før han ga opp.

Kosthold som politisk virkemiddel

I tillegg til religiøse og sjølstendighets- begrunnelser, som var bakgrunnen for de faste matreglene, bar Gandhis matvaner preg av (ofte kampanjepregede) politiske hensyn.

I tillegg til religiøse og sjølstendighets- begrunnelser, som var bakgrunnen for de faste matreglene, bar Gandhis matvaner preg av (ofte kampanjepregede) politiske hensyn.

En av grunnene til at Gandhi hadde et enkelt kosthold var at han ville leve som de fattige. Kongresslederen og toppolitikeren Gandhi mente at en først kunne nå fram til de en henvender seg til om en identifiserte seg med dem. Og å identifisere seg med de fattige vil si å spise som dem, kle seg som dem, leve som dem.

Gandhi fasta noenlunde regelmessig som følge av religiøse riter eller tradisjoner, og han brukte faste som et politisk virkemiddel og en politisk aksjonsform. Budskapet i fasten ligger i at en villig ofrer noe, påfører seg sjølskade, for en sak en tror på. Flere av Gandhis faster var reine sultestreiker, det vil si at han unnlot å ta til seg fast føde før han fikk innfridd de kravene han stilte.

Når faste blir til sultestreik kan en diskutere om presset ikkevoldsaktivisten øver på motparten blir så sterkt at det er likegodt med vold, ja, drap. For sultestreik er i praksis en trussel om å ta sitt eget liv. Gandhis syn på denne aksjonsformen synes å stride med det han mente om konfliktløsning ellers, at motparten skal overbevises, ikke tvinges. Gandhi sjøl forsvarte seg med at sultestreiken kun var et uttrykk for offervilje og sakens alvor.

Først publisert i Vegetarnytt, sommeren 1997.

Denne teksten inngår i Norsk Vegetarforenings faktabase, som består av artikler og faktaark. Flere informative tekster finnes i Vegetarnytt, på andre nettsteder og i bøker om vegetarisme. Mer subjektive ytringer finner du i forumet.